Du står her:
Jaget nye ideer, fristet med opsjoner
I alt dreide det seg om ni delavtaler. Sentralt i dem alle var kommunens behov for å bruke leverandørenes kompetanse til å få nye ideer, også utenfor selve kontraktsområdet. Det ville likeledes i kontrakten bli stilt årlige produktivitetskrav, fremgikk det av konkurransegrunnlaget.
Kontraktene hadde en varighet på seks år, med opsjoner på forlengelse i ytterligere tre år.
For å lykkes i sine produktivitets– og forbedringskrav trengtes incitamenter. For det første koplet kommunen forbedringsbehovet til bruk av opsjonene. Det ble kontraktsfestet at det ville telle positiv i forbindelse med eventuell utløsning av opsjonene om leverandøren kom med forbedringsforslag. I motsatt fall negativt.
Samtidig ble det knyttet forutsetninger til forbedringsinnspillene. To ganger i løpet av avtaleperioden skulle leverandøren presentere forbedringsopplegg for kommunen. Disse skulle også omfatte forslag som lå utenfor de arbeidsmetoder og den arbeidsflyt som kontrakten omfatter.
Hvis kommunen tiltrådte og iverksatte forslagene, skulle innsparingsgevinsten deles mellom kommunen og leverandøren i det første året besparelsene slo fullt ut.
Også et produktivitetskrav lå inne. Bortsett fra de første to årene av kontrakten var det en forutsetning av leverandøren skulle leve opp til de årlige produktivitetskravene. Disse gjaldt krav om forbedring av produktiviteten innenfor de arbeidsmetoder og den arbeidsgang som lå innenfor kontraktens ramme. Produktivitetskravenes størrelse var ett av konkurranseparametrene ved selve anbudskonkurransen.
