I konkurransegrunnlaget tok derfor oppdragsgiveren med krav som ville forplikte leverandøren til å arbeide aktivt for løpende forbedringer. Ett av kravene var spesielt. Det gjaldt forbedringer på områder som var nær beslektet med, men ikke innenfor leverandørens område. Disse kunne altså ikke leverandøren selv iverksette.

Et eksempel var å skifte gulvbelegning med mer rengjøringsvennlige materialer. Et annet gjaldt mer effektiv innretning av tilbudene i kantinene, og et tredje – utskiftning av mer vedlikeholdsvennlige materialer i vinduer og på gangarealer.

For å få leverandører til å nappe på noe slikt, på å la sin kompetanse utnytte utover det som avtalen i seg selv omfattet, måtte det til incitamenter. Forsvarskommandoen valgt å tilby leverandøren halvdelen av gevinsten knyttet til et slikt forslag under forutsetning at det ble realisert. Utbetaling ville skje det første året da effekten ble hentet fullt ut.

(Kilde: Rådet for Offentlig–Privat Samarbejde)